Juryen ønsket ved årets pristildeling å vektlegge en side ved multikunstneren Vidar Sandbeck som aldri har vært i fokus etter kulturpris-starten i 2008: den profilerte treskjæreren. Symfoniorkestret i miniatyr og andre figurer Sandbeck har formet, forteller mye om opphavsmannen og om lokal kunnskap. Det knytter Sandbeck til en sterk håndtverkstradisjon. Det er ikke lenger flust med arvtagere til denne kunsten med å forme i tre. Juryen ønsker å framheve en av de aller beste av de som er igjen: Ragnar Nysæther fra Nysætra i Osen.
Levendegjør fløterlivet
Med sine mange figurer av fløterne på Anno Sørlistøa fløtermuseum, rett ved Osensjøen og Trysil Knut, og sin treskjærerkunst forøvrig, går han med helt selvstendige steg i Sandbeck og andres spor. Hvem var fløteren? Ingen går uberørt ut etter et møte med Nysæthers figurer. Med utsøkt evne til portrettlikhet, og til å gjøre figurene levende, sørger han for at en del av arbeiderkulturen som nå er historie, blir en del av vår felles hukommelse. Samlingen representerer både lokalt næringsliv og en større, historisk verden, ikke ulikt Sandbecks visekunst, som setter Åmot på kartet i et størst mulig perspektiv.
Tre vise menn
Nysæther har også bidratt til et kunstverk som pryder Åmot kirke ved juletider, og ellers om året står utstilt i våpenhuset. En novelle av Kjell Aukrust, "Tre vise menn fra Østerdalen", var en av inspirasjonskildene da kirken i Åmot ba kunstneren og en komite om å lage ei glokal (like utpreget lokal som global) julekrybbe. Hvem skulle representere de tre vise menn? Vidar Sandbeck ble en av dem, også knyttet til noen av hans juleviser, f eks "Josef Tømmermann". Nysæther viste i krybbeprosjektet en enestående evne til å balansere mellom tradisjonelle, bibelske, portrettlike, og helt allmenne, nyskapende element. Ragnar Nysæther fortjener "Regnbågåbrua".
Om Ragnar Nysæther
Ragnar Nysæther startet med treskjæring som 9-åring, og skjønte raskt at han hadde talent. Han er utdannet fiskeoppdretter og jobbet noen år på anlegg i Trøndelag, før han vendte tilbake til Østerdalen. Der snekret han dører og vinduer inntil han i 1990 bestemte seg for å være treskjærer på heltid. Nysæthers arbeider er å se på ulike offentlige steder rundt om i Norge og også i mange private hjem. Han har levert flere større bestillinger, blant annet en ponni i heltre som står i Stavanger. Helt siden 2008 har han stått bak et tre-diplom som tildeles mottakerne av Sandbeck-prisen. I år uteble bestillingen, og prismottakeren oppdaget nylig hvorfor.