Den aller første prismottakeren av Vidar Sandbecks kulturpris er prinsesse Martha Louise. Ved tildeling av prisen la juryen spesiell vekt på to momenter fra Vidars kunst- og verdispekter: Mot til å følge sin egen overbevisning og gå sin egen vei, og muntlig fortellerglede og - evne.
Det var ikke lett for Vidar å gå kunstens vei – det var ingen umiddelbar aksept for det i eget miljø eller i miljøet omkring. Mange lar seg kue at "En skal kjenne sin plass", men det skjedde ikke med Vidar Sandbeck, og det skjedde og skjer ikke med Martha Louise. Men det krever styrke.
Denne styrken forteller ofte om en trang som må få komme til uttrykk. Her møter vi blant annet fortelleren. Vidar var en eminent forteller. Den muntlige, og senere skriftlige fortellertradisjonen, har hatt en stor betydning i vårt land med vår spesielle historie. Den har vært bærer av vårt lands kultur gjennom skiftende tider – ikke minst gjennom magre unionsår.
I vår tid er det ekstra viktig å ta vare på og utvikle fortellerkunsten, som kan komme til å drukne i den teknifiserte medieverden. Menneskelig kontakt og kommunikasjon vil være avgjørende for framtida vår, som kunnskaps – og kulturbærer og som forløser av fantasi, innlevelse og følelser. Martha Louise har tatt på seg en kulturell oppgave av dimensjoner, og hun har akslet den trøya godt! Hun gjør det med et glimt i øyet, som kjennetegner den gode forteller.
Martha Louise kvitterte da også for prisen med en strålende fortelleropptreden fra scenen, høygravid, men ikke mindre spretten og levende for det.