Den sjette prismottakeren er Erik Lukashaugen. Denne gangen fant juryen nok en gang fram til en ung, nyskapende utøver. Erik Lukashaugen har senere sagt at Vidar Sandbecks kulturpris, Regnbågåbrua, ble springbrett for hans videre karriere. Ikke minst ved at det gav han sterkere selvtillit.
Lukashaugen var kjent som visesanger og gitarist, men etter en skjellsettende «oppdagelse» av Hans Børlis lyrikk i 2011, utviklet han en ny side ved sitt musikalske og kunstneriske talent. Han har selv sagt at møtet med Børlis dikt forandret livet hans, og spesielt nevnte han at diktet «Skogen synger» rørte ved noe fundamentalt hos han, og at han ante toner som krøp fram mellom ord og bokstaver. Han måtte synge diktene.
Tematikken i diktene Lukashaugen tonesetter, er i nær slekt med den vi finner i Vidar Sandbecks forfatterskap, både i hans prosa og i hans viser. Skogsarbeideren, sliteren og magre kår blir skildret, samtidig som underfundig humor og det vare lyriske blir ivaretatt. Erik Lukashaugen har på en beundringsverdig måte funnet den rette tonen i og for de ulike diktene, slik at de trer sterkt fram. Dette vitner om grundig arbeid og sterk følelse for hvor avgjørende samklangen mellom ord og toner er for å lykkes med det kunstneriske uttrykket.
Erik Lukashaugen viste at han utøver et faglig og kunstnerisk virke som er sammenfallende med Vidar Sandbecks verdier. Her pekte juryen blant annet på hardt arbeid, skaperglede og selvinnsikt.