Månedens Sandbecktekst

Hver måned gjennom jubileumsåret presenterer vi en av Vidars tekster i sin helhet. For oktober har valget falt på "Tankekors".

  • 250px-Vidar_Sandbeck_-_L0032_501Fo30141606240158.jpg

Tankekors

Kjærlighet er lysets kilde,
kjærlighet er livets sang.
Uten at det preger bildet
av all sorg og undergang.
Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.

Overfloden avler lede
og gir mat for gribb og ravn.
Mens naturens ville vrede
varsler deg i livets navn.
Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.

Moder jord er ille reden
når du ser det blåna vet,
er et skaperverk gått heden
for all tid og evighet.
Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.

Mammons svorne fosterbrødre
enser ei soldatens sold.
Stille gråt fra arme mødre,
unge enker bøyd i moll.
Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.

Makta hedrer heltedøden
med en billig blommekrans.
Makta elsker morgenrøden
og består i all sin glans.
Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.

Mett av år og mildt beskjeden
våger vi å nevne slikt:
Våpensmedens gnål om freden
er og blir et dårlig dikt.
 Det blir aldri fred på jola
før den seiler helt forlatt,
øst for sol og vest for måne
uten oss ved dag og natt.