Månedens Sandbecktekst

Hver måned gjennom jubileumsåret presenterer vi en av Vidars tekster i sin helhet. For april har vi valgt "Det tapte paradis".

  • DGS.2703_1.jpg

Det tapte paradis

Den aller første visa den var om Paradis,
men døm som skulle bo der vart oppsagt på et vis.
Og det døm måtte li' for 
fekk men'skeslekta svi for,
men sedertrea vogge i Edens milde bris.

Og hagan den sto ledig for den som hadde tur
med nellikblomst i jakka og blygen pinsebrur.
Så fekk døm sakramente
og blåna sto og vente
med blankt og evig solskinn, slik alle jinter trur.

Men skodda sank på stien og brura ble så trøtt
og han vart sår i foten og angre han var født.
Dom sporde mange vise
om vei til Paradiset -
men ingen hadde sett det av folk døm hadde møtt.

Så nådde døm et veiskjell og slo seg tafatt ne'
og ingen ville gråte og ingen ville le.
Da kom det som e tone
frå sedertreets krone:
Du er i Paradiset, men det vet bære je - .