VIDAR SANDBECK
Photo/Background /

#5

Rokk-frier´n

Og jinta ho surre på rokken sin
Da knirke det lett i et trappetrinn.
Og den første som kom inn da jinta spann
Ja, den skulle ho ha tel ektemann
Og rokken stanse og rokken sa
Han Ola i Bekk ska du itte ha
 
Og ho hadde glugge på veggen sin
Og såg at han Per hadde tenkt seg inn
Men nei om hu stræva og slet seg sjuk
Blant filler og fænt på et husmannsbruk
Og rokken stanse og rokken sa
Han Per er den siste som du må ta
 
Så gikk det et år uti alle land
Og jinta ho satt i sitt bur og spann
Og friare for gjennem le og grind
Med jinta ho såg uttur gluggen sin
Og rokken stanse og rokken lo
Åt dessa er jinta mi altfor god
 
Og fjæset fekk merker tå tid og tann
Og ryggen vart lut mens ho satt og spann
Og jinta vart bitter og sår og sky
Og teppatte gluggen med sekkestri
Og rokken surre og jinta satt
Og vente forgjæves ved dag og natt
 
Men aldri en friar kom mer tel gards
Og ho kunne fått både’n Knut og’n Lars
Og mange med penger og gard og grund
Og kuer og kviger og hest og hund
Og rokken surre og rokken let
Og jinta ho satt i sitt bur og gret
 
Og sea ved høst og i vinterkveld
Med jomfrua låg i sin sauskinnsfell
Da skrek a i ørska kom inn, kom inn
For nå ska je spinne på rokken min
Men utved nåva drev nordavind
Sin huiende lek milla gang og grind