Og kvelden sto blyg i et svermerisk skjær

Og mønsåsen skalv på lokalet

Og lennsmannsbetjenten hang kvit ved e dør

Om handmakt sku kåmmå på tale.

For der valsen Kniv-Jens og’n Langfinger-Frans

Med tater-svart pannlugg i bordsyre-dans

Og der var a Hilda, den smellvakre tøyta

Med sølje og filigranskrans

 

Og der satt a Helma med naftalin-sjal

Mest halvblind tå armod og elde

Men rykte som gikk om a Stina og’n Kal

Var usant - med vedmod og melde

Og midt i e kake med bringebærfyll

Der snarksov han Tull-Per i hembrentsidyll

Og der var a Valborg på rikstelegrafen

I lakkpums og bleklilla tyll                                            

 

Og salen var pynte med bjørkløv og krepp

Som skikk er den tida på året

Og’n Plog-Pål for baklengs i pluggstøvvel-stepp

Med symaskinolje i håret

Og Nordlin kom innom belevent og blidt

Og sporte seg fram etter hemstelle sitt

For nå kom’n rett i frå Elvrom

Og syns det var trygt å forhøre seg litt

 

Og’n Bronsukker-Anders satt tynge tel knes

Med sørj i sin vårville tanke

Om attapålag hos a Eli på Ness -

Og aua va såre og blanke.

Men plass-gutten virvle i støvskya inn

med gardjinta Lotte i armkroken sin

Og’n Marius på Mo’n vart forlovet i friluft

med syster hass skomaker-Finn.

 

Og’n Per-Ole han vart så klen kl ett

ta den sjuken som gikk her den gongen

Men da spelten Militær-Mons en polkett

Han lærde i garden hos kongen

Og spellskåla gikk milla gavmild og knøl

Og Nordli’n fekk juling tå’n Severin-Døl

Og pedell’n drog lensmannsbetjenten tur senga

For nå ville’n såvå litt sjøl .