VIDAR SANDBECK
Photo/Background /

#4

Midtsammarfesten

Og kvelden sto blyg i et svermerisk skjær
Og mønsåsen skalv på lokalet
Og lennsmannsbetjenten hang kvit ved e dør
Om handmakt sku kåmmå på tale.
For der valsen Kniv-Jens og’n Langfinger-Frans
Med tater-svart pannlugg i bordsyre-dans
Og der var a Hilda, den smellvakre tøyta
Med sølje og filigranskrans
 
Og der satt a Helma med naftalin-sjal
Mest halvblind tå armod og elde
Men rykte som gikk om a Stina og’n Kal
Var usant - med vedmod og melde
Og midt i e kake med bringebærfyll
Der snarksov han Tull-Per i hembrentsidyll
Og der var a Valborg på rikstelegrafen
I lakkpums og bleklilla tyll                                            
 
Og salen var pynte med bjørkløv og krepp
Som skikk er den tida på året
Og’n Plog-Pål for baklengs i pluggstøvvel-stepp
Med symaskinolje i håret
Og Nordlin kom innom belevent og blidt
Og sporte seg fram etter hemstelle sitt
For nå kom’n rett i frå Elvrom
Og syns det var trygt å forhøre seg litt
 
Og’n Bronsukker-Anders satt tynge tel knes
Med sørj i sin vårville tanke
Om attapålag hos a Eli på Ness -
Og aua va såre og blanke.
Men plass-gutten virvle i støvskya inn
med gardjinta Lotte i armkroken sin
Og’n Marius på Mo’n vart forlovet i friluft
med syster hass skomaker-Finn.
 
Og’n Per-Ole han vart så klen kl ett
ta den sjuken som gikk her den gongen
Men da spelten Militær-Mons en polkett
Han lærde i garden hos kongen
Og spellskåla gikk milla gavmild og knøl
Og Nordli’n fekk juling tå’n Severin-Døl
Og pedell’n drog lensmannsbetjenten tur senga
For nå ville’n såvå litt sjøl .