Det var mye rart som fôr - og ennå fær - etter bygdevegen. Det var sjølve livsnerva, den knytte i hop smått og stort, den fekk det tel å leva der'n drog fram. Alle hadde bruk for'n - den låg og tok imot både sørj og gle'e. Her risse onga paradisstreka sine så fort gruslaget kom fram om vår'n. Her rann dagslyset over Hammaråsen og avslørte hemmeligheter natta hadde hatt for seg - små og store fæler fylte ut hjulgangen der en jentesko hadde vår-natt-trippe ved sida tå en beksøm. Det var peneste pynten bygdevegen hadde i hele året - tripper og en stans vart tel lenkjer og e perle.