Historien om Vidar Sandbeck

Vidar Sandbeck var en multikunstner i ordets rette forstand. Han huskes kanskje aller best for viser som «Pengegaloppen» og «Menuett i mai», men Vidar fra Åsta drev ikke bare med musikk – han var også forfatter og treskjærer.

  • Vidar_Sandbeck_portrett.jpg

Hvem var Vidar Sandbeck? 

Vidar ble født på Åsta i Åmot 21. juli 1918, og vokste opp på eiendommen Skoglund, også kalt Myra, i hans selvbiografiske barnebøker. Han var yngst i en søskenflokk på fem. De kunstneriske talentene viste seg tidlig, da han begynte å «klimpre» på fela i 9-årsalderen og skrev vers fra han var 12 år gammel. 

Fra klassisk fiolin til visekunstner
Vidar studerte fiolinspill hos Arne Stoltenberg i Trondheim, Einar Schøyen på Hamar og Ernst Glaser og Bjarne Brustad i Oslo. Han spilte konserter lokalt, og tok også fela med til Oslo der han ble medlem av Oslo Musikerforening. Han valgte likevel å bosette seg i hjembygda si, og markerte Oslo-bruddet med å selge instrument og noter. Det var på den tida han tok opp sin nye hobby; treskjæring, og det kom gjennom årene mange vakre arbeider fra hans hender. 

For mange er Vidar mest kjent som visekunstner gjennom plateopptak, opptredener i radio og fjernsyn og mangeårig turnévirksomhet landet rundt. I flere år var han fast gjest i Søndagsposten i NRK radio og i Barnetimen for de minste. 

Skrev for andre
Men Vidar Sandbeck skrev også musikk for andre. Han er opphavsmannen til pop-låter som «Ei snerten snelle» og «Et bitte lite miniskjørt». En rekke kjente og kjære artister som Elisabeth Granneman, Wenche Myhre, Erik Bye, Lars Klevstrand, Alf prøysen og Dizzie Tunes har alle fremført sanger komponert av Vidar Sandbeck. Viseproduksjonen hans utgjør totalt et sted mellom 300 og 400 titler. 


Den litterære karrieren startet med viseboka «I døragløtten» i 1954. Etter fire visebøker kom så debutromanen «Rundtramper og flatfele» i 1962. I ni-binds serien for barn om Påsån fra husmannsplassen i Myra og i voksenserien om Påsån/Rudolf i sju bind, deler Vidar fra sitt liv med leserne. 

Vidar døde 10. november 2005. Han etterlot en mangfoldig kulturarv innen for både litteraturen og musikken til kommende generasjoner. 

En hedret mann
Vidar Sandbeck er æresmedlem av både Hedmark Forfatterlag og Østerdølenes lag i Oslo. Han mottok Statens kunstnerstipend i årene 1965–70.

Gjennom sitt liv mottak Vidar en rekke utmerkelser og priser:
– Sølvplater i 1960 for «Pengegaloppen» og «Gull og grønne skoger»
– Fjellprisen i 1967
– Tonos ærespris som tekstforfatter i1978
– Cappelens jubileumspris i 1979
– Landslaget for språklig samlings litteraturpris i 1980
– Åmot kommunes kulturpris i 1984
– Spellemannsprisens Visepris for 1992
– Spellemannsprisens Hederspris for 1992
– Gammleng-prisen i 1994 (Fond for utøvende kunstnere)
– Hedmark fylkes kulturpris i 1994
– Tekstforfatterfondets Ærespris i 1995
– Kongens Fortjenstmedalje i gull i 2003
– Alf Prøysens Ærespris i 2003