Den fjerde prismottakeren er Frida Ånnevik. Juryen syntes da det var ekstra fint å kunne gi prisen til en ung, lovende debutant. Og det har vist seg at Frida Ånnevik har hatt en lysende karriereutvikling i etterkant.
To år før hun ble tildelt kulturprisen, fikk hun Grappas debutantpris. Etter det jobbet hun sammen med produsent Andreas Mjøs fram debutalbumet «Synlige hjerteslag» som fikk rosende omtale. Både tekst og musikk var detaljert gjennomarbeidet, og viste en debutant som med grundig arbeid og stor selvtillit dyrket sin egen stil. Ånnevik skriver først tekstene, og deretter komponerer hun musikken til dem. Dessuten synger hun på klingende hedmarksdialekt.
Frida Ånnevik beskrev selv albumet som «pop i åpent sjangerlandskap», samtidig som det ble pekt på slektskap med Prøysen og Sandbeck. Dette forteller om en allsidighet i kunstuttrykket. Det blir sagt om henne da at hun «uanstrengt blander det rotekte, jordnære norske med noe internasjonalt. Det var snakk om både «røtter og vinger».
Juryen fant at hun stod for mange av de verdier som er sentrale hos Vidar Sandbeck, som selvinnsikt, skaperglede, hardt arbeid og mot.